Lenge leve!

En hyllest til trioen!! Konge å ha deg i byen Livs!!:)

Velkommen skal du være, Hanne!;)

You`re bonza!!

Miss Target....

De som kjenner meg vet at det begynner å hope seg opp med historier om litt ekstraordinære episoder når det gjelder å flytte seg fra A til B (eller reising). Senest i går kveld var jeg for andre gang blink for noen som moret seg med laser. Første gang jeg opplevde det var i Sandefjord, på parkeringen mellom Hjertnes kino og Park hotell. Det var nærmere tolv og rimelig mørkt ute. Mens jeg sto alene på den åpne parkeringsplassen og ventet på noen som skulle hente meg oppdager jeg en rød prikk på magen min...laserstråle... Med en lettere ubehagelig følelse beveget jeg meg til siden og prikken fulgte etter. Hele tiden mot brystet. Jeg vendte siden til og gikk litt frem og tilbake mens jeg fulgte med på strålen som stadig traff benet, armen, ned på bakken, opp igjen osv. Det var umulig å se hvor dette kom fra da de fleste vinduene på hotellet var mørke. Jeg har en tendens til å ta det meste som en spøk, men når jeg vedvarte som blink ble det en smule guffent. Spes når jeg ikke hadde noe sted å gjemme meg. De som skulle hente meg kom litt etterpå, og vi stakk rimelig kjapt bort fra stedet.

I går opplevde jeg dette igjen, men nå ved St.Hanshaugen i Oslo. Jeg gikk på geitmyrsv. som går parallelt med parken, og med hus på høyre side. Det sto en del biler parkert ved veien. Mørkt var det denne kvelden også, men snøen lyste opp en del. Parken var bekmørk og det samme var en del av husene jeg passerte. Igjen oppdager jeg en liten rød flekk, men nå på snøen ved beina mine. Den fulgte skrittene mine noen meter og forsvant igjen. Plutselig dukket den opp igjen, men nå var den rettet mot meg. Stråle skiftet posisjon, og det var igjen umulig å se hvor den kom fra. Det kunne vært fra parken, en bil, et vindu, hvor som helst. Jeg ringte til hun jeg skulle til og fortalte hvor jeg var og om laseren mens jeg utad prøvde å virke så rolig jeg kunne. Jeg gikk inn på en annen gate, og strålen forsvant. Det var rimelig godt å komme seg innomhus....Noen har helt sikkert bare lekt seg med laser, men uansett lek eller ei er det rimelig guffent å gå alene om kvelden og vite at noen følger med deg.....Mulig dette er vanlig å oppleve, men hyggelig er det ikke.....

Tout compte fait!

Det går en evighet mellom hver oppdatering her. Tror jeg har funnet ut litt av årsaken. Nemlig at kameraet mitt er ødelagt. Det er masse å skrive om, men det er litt mer givende å vise bilder av hva som skjer. Til jeg får gjort noe med dette (har hatt en hel høst på meg) får dere nøye dere med mobilbilder.....Har lesedag denne tirsdagen, men er litt ineffektiv. Små snøfnugg svever lett utenfor vinduet, og gaten er hvit. Det er utrolig mange av vennene mine som er ute og reiser for tiden. Det hadde vært herlig å være i varmere strøk en tur. Nyt varmen og opplevelsene dere der ute:) Selv om det ikke er varmt her i hovedstaden er jeg ubeskrivelig takknemlig for varmen som merkes på andre måter. Nemlig fra venner, kjæreste, familie osv. Det er et privilegie å ha et slikt nettverk rundt seg. Tuuusen takk!

I går gjentok jeg "tradisjonen" vi hadde i leiligheten i Bergen. Enten dagene var regntunge, mørke eller solfyllte kjøpte Marte og jeg stilkblomster/buketter som kunne lyse opp stuen litt. (Dersom du leser dette må jeg bare si at jeg savner turene i alt slags vær, og alt vi fant på. Jeg hadde det iallefall utrolig gøy!!) I går var det blå himmel, sol ute og dermed litt ekstra sol i sinnet:) Kjøpte meg en enkel bukett med nydelige roser, og det liver virkelig opp rommet mitt her. Det minner meg på at det går mot lysere tider, og det skal bli herlig!

Ellers kan jeg si at tiden etter jul har vært fyllt av kvalitetstid med gode venner og kjæresten. Je suis trés heureuse:) Audun ble forresten nettopp onkel til lille, nydelige Tuva. Ei herlig, lita jente! Bien cordialement à vous!

Au revoir!

Et bekreftende smil:)

Noen etterlyste et smil her. Fikk høre at uttrykket på forrige innlegg ikke gjenspeilet innholdet i teksten, noe jeg godt kan si meg enig i. Fysio-logoen ble i det tørreste laget, så her kommer et smilebilde med glede og farger:)En noe bedre illustrasjon på at jeg har det bra! Litt mer overbevisende nå? Det er herved bekreftet. Ingrid har det fint;)

Opp av dvalen

Ok, jeg tar hintet...Det durer inn etterlysninger om oppdatering på bloggen min, for her har det virkelig ikke skjedd stort i høst. Må si jeg er like forundra hver gang jeg er innom, for besøkstallet fortsetter å stige selv om jeg har vært taus som en østers. At det skjer lite på bloggen er ikke ensbetydende med at det skjer lite i livet....snarere tvert imot....For de som ikke har fått det med seg studerer jeg fysioterapi på HiO og trives godt med det. Eksamensspøkelset henger over meg om dagen, så det er nok å henge fingrene i (bokstavelig talt) hehe.. Skal ikke gå nærmere inn på alt som skjer ellers om dagen (vet ikke hvor jeg skulle startet), men dersom noen har sett et nytt innslag på linklista + en kommentar kan jeg opplyse om at jeg har endret sivilstatus:) Tjølling-jenta skal ikke klage;)

En oppklaring!

Nå har jeg hørt fra flere hold, uavhenging ev hverandre, et snodig rykte som svirrer rundt om meg.....Nemlig at jeg har samlet, eller samler på instekter, hehe......Med et lett tastetrykk avkrefter jeg herved myten om den noe spesielle hobbyen. Dvs:
Jeg har aldri samlet, samler ikke, og har ingen planer om å samle på insekert i fremtiden.....
Jaja, hvem vet, kanskje dette gir grobunn på en ny interesse?...;)

Födelsesdag!

Selv om en ikke griper sin egen dag så entusiastisk, varmer det at andre gjør det for deg. Bursdag kan til tider bli et moment der en minnes på at tiden og årene går...Tenk isteden at en slik dag kan bli en påminnelse om at det finnes et nettverk rundt som vil deg vel. Å verdsette gode ønsker fra venner, familie og bekjente! Slik ble iallefall min dag(28.) ;)

Et lite ord på tampen i en hektisk hverdag:..La det bli en påminnelse (uavhengig av om bursdagsdatoer huskes eller ei)

"Verden roper på energi
vann, gass, vind og bølger
Kjernekraft kaster skygger

menneske
du er selv den egentlige kraftkilden

- har noen varmet seg ved deg i det siste?"

Jølster!

Nicolai Astrups hjem, virkested, inspirasjon og fiende(skal en tolke maleriene)....og nå sommerparadis nr 2. (skal mye til å utkonkurrere "Kosekroken", hytta i Viksfjord). Ubeskrivelig, fantastisk natur, gamletunets lune sjarm, og 10 gode venner gav sommerferien en verdig avslutning. Tur over fjellet med utsikt til å ta pusten fra en (som resulterte i økt tidsbruk, hehe. Ikke pga kondisen, men knipsing av bilder)....Desverre ble displayet på mitt kamera ødelagt, så jeg får legge min lit til andres blinkskudd. Det viktigste er jo ikke minst opplevelsen, og den memoreres best i mitt indre, og ikke på ei minnebrikke;) Videre på turen badet vi i brevannet "styggevatnet".....det så innbydende, stille, og klart ut, men det aner meg at vannet ble navngitt for en grunn....På bunnen lå brestøvet som sleip gjørme, og det var ikke fritt for at vi fikk i oss litt vann med ettersmak av sur myr (eller var det sau?)...hehe. Vandringen ble avsluttet av bading i en kulp ved en foss. Kallddtt...men forfriskende;) På natten derpå fikk enkeltes mager muligens merke styggevatnets basilusker. Jeg var iallefall langt ifra i slaget, og holdt meg nær til fjøset(utedoen)...Observerte cirrusskyer varslet et kommende lavtrykk, som gav oss regnskurer, så gjengen søkte ly i et basseng på Skei hotell, utenom en som benyttet raftingforholdene. Vi endte opp med å spise våre medbrakte matpakker på hotellet som resulterte i forbipasserendes skeive blikk..:) Høydepunktet på turen må sef frem i lyset. Sigrun og Jens Ivar forlovet seg dagen før vår ankomst til hytta, så det gjorde stas over oppholdet:) Igjen; gratulerer!!! Alt i alt var dette en super tur vi sent vil glemme! En reise til Jølser anbefales på det sterkeste! Liknende sted skal letes lenge etter:)

litt sommerstemning..

Farvel!

Å flytte fra by til by påvirker ens oppfatning av sitt eget hjemsted....i aller høyeste grad. Den siste kvelden i Bergen illustrerte dette ganske bra da vi endte opp ytterst i øygarden for å grille. Vi tok med pledd, grillmat og satte kursen mot den regntunge, mørke horisonten vel vitende om været som ventet oss. Likevel fortsatte vi uten stans mot vårt mål, og innstallerte oss på et svaberg ved sjøkanten...Jeg tenkte først ikke noe videre over dette pga tilvenning av det lunefulle vestlandsværet. Så kom jeg til å tenke at dette aldri ville skjedd på østlandet...Der ville værmeldingen bestemt gjennomføringen av grilling...vi hadde nok ikke engang satt oss i bilen, og dersom det hadde dryppet litt fra himmelen underveis, ville vi nok snudd og satt kursen hjem igjen... Tenk så mye hygge en går glipp av ved å alltid være avhengig av fint vær. Vi hadde det kjempekoselig på tross av at himmelen dusjet oss i tide og utide. Med regntøy, glødende kull til å varme vann til kaffe, ullpledd, sitteunderlag og godt selskap ble regnet uvesentlig (så lenge en holder varmen vel og merke). Jeg kom til Larvik på søndag, og det har regnet en del. Det dryppet så vidt fra himmelen, og jeg hørte noen i byen som klaget på dette. Jeg tok meg selv i å tenke "det er jo bare litt fuktig, din østlending!"...hehe...littegranne påvirket etter dette året ja....Har sagt farvel til vestlandet for denne gang, men la ei gleden bli for stor..ikke se bort ifra at jeg dukker opp igjen;)

Endelig!!

Da er det tid for oppklaring av det ekstremt dårlige innlegget. Jeg har endelig gjort noe jeg leenge har drømt om, nemlig å stå på toppen av et fjell, lene seg forover, løpe, ta sats, og hive meg ut fra kanten! Mennesker har alltid villet fly, og jeg er intet unntak. Utsikten mot Ulriken der paraglidere stadig svever gjorde sitt, og jeg fikk ikke noe annet valg enn å oppsøke dem. Min avskjed fra Bergen ble dermed å se byen fra oven, og det var virkelig verdt det!! Forholdene kunne ikke vært bedre; Skyfri himmel, rolig vind, god temperatur, og en fantastisk utsikt mot en glitrende havhorisont. Dette var sef et tandemhopp, men jeg fikk lov til å styre skjermen en stund. I tillegg fikk jeg meg en aldri så liten karuselltur på vei ned...Vi tok nesten 8-talls looper oppi toppen der, og dermed fikk jeg nærmest sett både himmelen og bergen opp ned....kilte litt i magen da ja...Landingen gikk som smurt, og det var som han ene flygeren sa; som å hoppe ned fra en liten krakk, hehe. Åsmund, en modig kammerat var også med på moroa, og hoppet tandem samtidig. Vi fikk testet tålmodigheten en stund, og måtte vente i noen dager på at vinden skulle roe seg, og det forklarer frustrasjonen rundt ekstrem tålmodighet....Dette er tydeligvis en ventesport...Paragliding gir ikke det største kicket, for det hele går stort sett rolig for seg, men frihestfølelsen av å sveve fritt i luften er herlig, så dette kan jeg anbefale på det sterkeste;) Her er noen bilder av stuntet:



Åsmund i midten øverst, og jeg henger ellers i de tynne trådene

ukens må ha

Nå kan leserne selv avgjøre om det er muskelmennene eller innholdet i glassene som er ukens må ha...hehe. Min anbefaling er derimot redskapet som står bak denne fargerike kreasjonen, nemlig "Blenderen" eller "Smoothiemakeren" om du vil. Jeg er desverre ingen eier dette selv, men det står en til disposisjon i leiligheten som er flittig i bruk. Her tryller vi frem spennende saker, og i skrivende stund nyter jeg smaken av frisk bringebærsmoothie;) nam! Muskelmenn kunne forresten vært nyttig i nærmeste fremtid...Flytting står for tur...Blir vemodig å reise fra byen, men en ny epoke er vel i vente. Først og fremst er det sol, sommer, eksamensfri, og blanke ark (forhåpentligvis med fargestifter og ikke gråblyant:)

Ekstrem tålmodighet...

Dette begrepet har nå for meg fått en litt annen betydning, og her snakkes det om ekstrem tålmodighet i ekstrem forstand. Først kreves det ekstrem impulsivitet og nesten litt ekstrem frekkhet (i form av å tilnærme seg det
ekstreme), og så må en ta det ekstreme steget å bestemme seg for å gjøre det ekstreme. Men når dette endelig er avgjort og en bare går i en slags rus med en ekstrem følelse av glede og spenning må en sitte på pinebenken og vente på at naturen (som i seg selv kan være ganske så ekstrem) bruker ekstremt lang tid på å avgjøre om team extreme får lov og tid til å utføre sitt stunt..... I mellomtiden må jeg som hobbymeterolog tolke vinder og skyer (noe som er ekstremt morro til tider og utider) Om det er mange som falt ut i allerede første setning forstår jeg dette ekstremt godt...Når ventetiden er over skal jeg forklare grunnen til dette ekstremt dårlige innlegget......;)

God samvittighet igjen...

Var nettopp en kjapp tur hjemme i Larvik, og benyttet mulighetetn til å gjenopprette min tittel som ekte østlending ved å bære min egen, flotte vestfoldbunad. Anledningen var mormors 80-årsdag og alle kusinene hadde på seg bunadene til hennes ære (siden hun har sydd dem), så nå har jeg god samvittighet igjen;)
Dette er min søster og jeg i finstasen:

Beklager, men må skrive om nok en tur;)

Da var det kanskje på tide med en liten oppdatering igjen. Sorry å måtte terpe mer på de turene, Hanne, men du kommer nok ikke unna, hehe. Siste nevneverdige var på søndag, dagen for den årlige arrangerte 7 fjellsturen. Noen kammerater gikk den, og sendte melding underveis. Hang meg på før Ulriken, så det ble bare 4 fjellstur for min del. Det var flott vær, og ny rekord for antall deltakere i år. Over 2500 toppet faktisk de syv fjell (total stigning på 2200 høydemeter), og det er ikke dårlig. Med så mye folk ble det lett kø i fjellsidene, og ikke minst ned i dalene. Enkelte partier var utrolig sølete, glatte og bratte, så det ble nesten litt kniving om plassen for å komme seg frem. Likevel gikk det overraskende bra i forhold til skader, og vår lille turgruppe ble kun rammet av muskelkramper, hehe. Han ene var sta nok til å fullføre løpet med krampe i begge lårene i over fem timer...Tipper han angret på jobb dagen derpå..

Bildet viser turtrioen på en av fjelltoppene:

Integrering med stil...

Jeg sitter nå og vifter med tærne etter mange timers gåing med bunadsko i Bergen sentrum...

17.mai er straks over, og jeg kan trygt si at denne feiringen var noe annerledes enn andre år. Dette var nemlig min første 17.mai i Bergen, og som om ikke det var nok: mitt første år som bergenser....Jepp, du leste riktig. Det har seg nemlig slik at jeg av praktiske grunner la igjen min vestfoldbunad hjemme i Larvik, og løsningen var at jeg lånte en bergensbunad....nei, jeg rakker ikke ned på østlandet (for de som føler seg tråkka på)..driver bare en litt annerledes form for integrering, hehe:)...Dagen har sett omtrent slik ut: Frokost i Norkirka fra halv ni, trasking i byen og beskuelse av 17.mai tog (hovedprosejon med bauekorps osv), 17.mai tale på festplassen, synging av nasjonalsangen, middag på Fridays, mer trasking på slitne føtter, "tivoli", "Ingrids stunt"(som jeg skal komme tilbake til), +++...Med andre ord en ganske alminnelig 17.mai feiring, med unntak av min opptreden som bergenser....Snart er det avslutning på dagen med fyrverkeri i sentrum. (Som skal beskues i joggebukse på altanen, hehe)....

Super-uka

Nå er det en stund siden sist jeg skrev. I mellomtiden har vi hatt fantastisk bra vær i Bergen, og da nytter det ikke å sitte inne. Uka har vært fullstappet av hyggelige dager med (for det meste fjellturer). Kveldsmat på Løvstakken, grilling og kubbespill på Sotra, strandtur, Fløyen, Ulriken, Svartediket, Rundemanen, Blåmanen, mangospising i solveggen på altanen, kino, pøbbquiz i norkirken, mer is i parken, roadtrip og mye mer. Nå høres det ut som om jeg ikke gjør noe annet enn å hygge meg på turer, men jeg har hatt tid til studier også (for de som skulle begynne å bekymre seg;) Fjellturene i går og i dag bød derimot på kalde og sølete opplevelser, med tåkebanker og haglebyger. Men hva gjør vel det når klær og sko holder oss tørre:) Vi og andre turgåere fikk i tillegg brukt lattermusklene på vei ned de bratte fjellsidene ettersom de gjørmete stiene gav oss store problemer med å holde oss på beina;)

Legger ut noen bilder til beskuelse: Enjoy!

Herlig!

Årets første is ute i parken, og 20 grader på altanen;) Sommer kommer!!

Helt på vidden....

1. Mai, godt pakket ryggsekk og tre unge, spreke..., håpefulle på tur i fjellheimen. Det hele startet på Ulrikens topp (bildet), og fortsatte innover viddens flate, flotte terreng. Vi snurpet igjen hettene, lente oss mot den sterke vinden og vandret fra varde til varde til kinnene fikk god farge;)...

Vi hadde strengt tatt hele dagen fri, og medbrakt niste, så vi lot oss friste til å stoppe i bakken for en stund og ta oss en blund (nesten)... Med marinert laks og en god porsjon flaks (eller nøye beregning om du vil), fant vi en lun krok til å tenne en grill..Pølse og kake, laks i lake, appelsin og te kvikklunsj og bixit (bekymret for neste rim nå?)...ikke no problem;på tur med mr. fixit...Vi startet på ny, nå med retning Bergen by....Det tok oss en stund over bakker, berg og daler, men kom frem som du aner ( hvis du ikke har dine kvaler).... Vi øynet i det fjerne: Fløien, som tilsa at vi nærmet oss støyen..(sentrum) Ned svinger og veier, vi "snarsti-løpende" øynet seier. Vi vant foran Marte, med kartet, som uten tvil kunne farte....

I sentrum vi endte, småslitne og spente på neste sprell en sen maikveld. "Solnedgang", ulltepper og kakao på verftet....jepp, du kan tro det var verdt det:) Kvelden endte i sus og dus, i dasseklær, og et bord dekket med pizza is og brus!

Bergen er bra;)

(Ekspedisjonen bestod av Marte, David(Martes bror) og meg

Hvem, hva, hvor?

Gikk gjennom noen gamle bilder. La det bli en gjettekonkurranse hva de forestiller...

!

Ingen kan legge under en stol min fasinasjon av naturen, dens fenomener og detaljer.......Naturen er rett og slett fantastisk! De som kjenner meg godt har mang en gang måttet holde ut med min entusiasme over skyformasjoner, skynavn osv.......Takk for deres tålmodighet;) Istedenfor å snitte opp blomster og insekter (for å se hvordan de er bygd opp) slik jeg gjorde som barn......hehe, nøyer jeg meg nå med å ta bilder og å male.......Legger dermed ut noen av dem.

2 år!

Det er en dag på etterskudd, men jeg vil bare si at mitt fantastiske tantebarn, Mathilde ble to å i går!:)

"Fridays" = action?

Fridays er tydeligvis stedet hvis en trakter etter opplevelser litt utenom det vanlige. I går var det nok en gang regnvær, og Marte (fra leiligheten) og jeg fant ut at det hadde vært hyggelig å samle litt folk. vi sendte ut meldinger og tok turen ned til Fridays. Etter hvert dukket det opp en god gjeng. Utover kvelden stakk ei kusine av meg innom så jeg kunne hilse på hennes nye kjæreste, og i det de kom inn skjedde det noe i gjengen jeg satt med. Kusina mi er veldig pen, så det hadde ikke overrasket meg om de single guttene slo opp øynene litt...men det var visst ikke henne de oppdaget. Typen hennes fikk nemlig alt fokuset. Det viste seg at nesten alle ved bordet kjente han fra vgs-tid og studier i USA... Han ene er pilot, og hadde til og med vurdert å besøke han med fly til Stavanger...Dette ble komisk for alle sammen, og ble det store samtaleemnet.....

Et annet stort samtaleemne var maten en hadde bestilt som aldri kom...Alle som kom senere rakk å bestille, få maten, spise opp og gå før han omsider fikk den. Først fikk vi høre av en servitør at de ikke hadde pasta osv, men at han kunne bestille noe annet. Før vi gikk kontaktet "offeret" kjøkkenet og fikk vite at grunnen til forsinkelsen var at kokken hadde skåret seg kraftig på kjøkkenet, og var blitt sendt direkte til sykehuset.....
jaja, en helt vanlig onsdagskveld?

Miniparaplyen som fikk folk i regnet til å smile;)

Tro det eller ei, men i dag oppdaget jeg et lite triks som fikk folk til å trekke på smilebåndet på tross av bortoverregn i en forblåst Bergen. Som alltid skifter bergensværet gjennom hele dagen, så det gjelder å helgardere seg. I dag sikret jeg meg litt for lite ved å ta med meg en bitteliten miniparaply som hadde passet bedre i hånden på niesen min på to år......Det sier kanskje litt..
Det største problemet var at bagen med alle skolebøkene mine var ødelagt, og regnet blåste rett oppi den. For å unngå dette måtte jeg bruke miniparaplyen til å dekke bagen med, men da fikk jeg ingen beskyttelse mot regnet....Håret sto til alle kanter og regnet pisket rett i ansiktet. Likevel klarte jeg kun å se det komiske i situasjonen, og gikk og smålo for meg selv, helt til jeg kom til markenveien.....Tydeligvis la folk merke til den bittelille paraplyen, og måtte le de også...Det var til og med en ung kar som stoppet helt opp, snudde seg og smilte mot meg mens han lattermildt utbrøt: "Ja, det var litt av en paraply, hehe!!"..."Fantastisk"
Begge to brøt ut i latter og fortsatte videre. Hele veien mot bussen møtte jeg folk som smilte, og kommenterte paraplyen. "Å, så søt"osv... Aldri før har jeg hilst på så mange smilende mennesker i et slikt drittvær:)

Dagens!

Engel for en dag:

Jeg tog toget fra Bergen til Sandefjord i går, som skulle bli en tur med mange komiske opplevelser. Det er ikke uten grunn jeg er glad i å reise....Det første som skjedde var at jeg møtte på en mann overalt nede i byen, og vi havnet også på samme tog. Det var tydelig at han hadde prøvd livet ganske hardt, og var preget av alkohol. Jeg gikk til kafeen i toget for å kjøpe mat, og mens jeg ventet på å få bestillingen dukket den samme mannen opp i denne vognen også. Han stirret på meg, og begynte å prate med levende øyne:

- "Jeg synes jeg har sett deg alle veier i dag...og det er ikke det værste jeg har sett! hvem er du egentlig? Vet du, jeg tror jeg har levd ni liv! Synes du jeg prater for høyt? Du skjønner, jeg har en mor på nitti som er tunghørt.....Ja vi blir vel tunghørte alle sammen til slutt....Jeg lever nok ikke så lenge men, hehe"

Til slutt i samtalen kom det frem at jeg nok måtte være en engel, siden jeg var overalt, og smilte så fint til ham...jaja, kanskje vi alle er engler iblandt.....

Litt ung?

Litt senere ble jeg sjekket opp av en 16-åring som trodde jeg var 17...... Litt usikker på hvordan jeg skal tolke den......

Et veddemål?

Den siste episoden er legendarisk! Jeg ble hentet på stasjonen ca halv ett på kvelden. Mens vi kjørte gjennom Sandefjord fikk vi plutselig øye på en dame med målrettet gange, kun iført svart BH, rosa bestemortruser og gummistøvler. Det første som slo oss var at hun kanskje hadde stukket av fra en institusjon, og trengte hjelp. Vi sakket farten ved henne, og idet vi åpnet vinduet ser vi rett inn i et tannløst, rynkete ansikt, omgitt av bustete hvite krøller.

-" Det er et veddemål" lo hun, veivet med armene og hastet videre i samme tempo.

Hun var sikkert 80! Hehe. Med latterkrampe kjørte vi videre, og ble enige om at det fortsatt er håp i verden:) En minneverdig opplevelse!!

inspirasjon til besvær?

Hvorfor skal kreativitet alltid dukke opp på steder og tidspunkt der det absolutt ikke er rom for produksjon? Som i en kø med masse mennesker, inne i et prøverom, på bussen, under forelesninger, midt på natten når en helst bør sove, på lesesalen.......Muligens er svaret at det er da en er i kontakt med flest inspirasjonskilder.....men det passer likevel fryktelig dårlig...Skrivelyst når en ikke har tilgang til noe å skrive med, melodier uten mulighet til å synge det inn noe sted eller et piano å teste ut akkorder og progresjoner på.....Det mest irriterende er når en våkner om natten, og har tilgang til begge deler, men må synge inn melodien så hviskende og stille som overhode mulig for å ikke vekke personen i naborommet, eller ikke får blund på øyet før hver linje er skrevet ned...... og de gangene en virkelig har tid til å skape noe, men har totalt mangel på inspirasjon og kreativitet....
Jeg har lært nå tror jeg; Å alltid ha med det som trengs for å skrive eller for å spille inn.....Mulig spontanitet gir bedre resultat.. Kanskje dette ikke er så dumt likevel..Impulsivitet er jo spennende;)

Denne kreativiteten gjenspeiles ikke akkurat på denne siden, som forøvrig har vært svært stille en god stund nå....Men oppdateringer følger...så følg med, følg med;)

Hysj!

I dag, som mange andre dager dette året satt jeg på biblioteket nede i sentrum med pensumbøkene mine. Det er ikke egen lesesal der, men likevel er det bord rundt i lokalet som studentene benytter til nettopp det....og det er mange av oss. Likevel dukker det stadig opp et fenomen jeg aldri slutter å forundre meg over....:

Normalt er det de besøkende som lager lyder og bibliotekarene som hysjer...Men på biblioteket i Bergen? Der prater, roper, skravler, babler og ler bibliotekarene så høyt at de besøkende gjentatte ganger må hysje dem ned, og i dag var intet unntak:

En del studenter satt inne i en av avdelingene, og plutselig kom en av bibliotekarene sammen med masse folk som skulle guides gjennom biblioteket. Vi satt nærmest som på utstilling mens de besøkende vinket, diskuterte og snublet rundt oss.....Lyden og stemningen forplantet seg videre gjennom hyllene rundt i biblioteket, og det så ikke ut til at noen klarte å konsentrere seg.....

Her om dagen ble en student så lei av at ei dame pratet i mobilen at han ba henne om å fjerne seg. Vi hørte nærmest hele livshistorien hennes mens hun banket i veggen og trampet i gulvet pga latterkrampe. Hun gikk til andre siden av bygget, men vi hørte henne fremdeles......

Som nevnt er ikke dette biblioteket regnet som en lesesal, men det er rimelig åpenlyst at mange bruker stedet til å studere. Så, et spørsmål til dere: Er det for mye å be om at dette blir tatt hensyn til?

Ikke vet jeg... Enten er bibliotekene på Østlandet fryktelig stive (en får jo stygge blikk bare ved å puste litt for dypt), ellers er det stoore kulturforskjeller rundt om i Norges land......

Angry Broadway

Flere forklaringer må visst til for å beholde mitt gode navn og rykte....Å ta et navn som Miss Broadway blir påstått å være noe dristig.....Min hensikt er ikke å havne på stjernehimmelen..... Siden India allerede er bragt opp som tema fortsetter jeg i samme bane....: Husker dere han svensken med hiten "Taxidriver in Calkutta"?....

Prøv å kombinere uttalen hans med å si navnet mitt......... Under vår lange reise ble jeg nemlig på hindiengelsk presentert som "Angry Broadway"

Nei, jeg har ikke fått brokk

Jeg har fått noen spørrende henvendelser ang bildet på profilen min. For dem som lurer på hvorfor jeg vrir meg i en merkelig stilling, og er ikledd et glinsende tøystykke (sari) er ikke forklaringen snodigere enn at den uvanlige vridningen er en posisjon i en Indisk dans. Under mitt 7 mnd opphold i India og Bangladesh bestod nemlig en del av tiden vår av dansing. For å gi et litt mer grasiøst bilde av denne seansen legger jeg til et bilde av Sissel (hun jeg jobbet med) og meg som fremfører dansen. Håper dette forklarte noen av spørsmålene:)

Tilstandsrapport!

Jeg kan benytte muligheten til å reklamere litt for byen mellom de syv fjell. Muligens kan det lokke venner fra østlandet som ønsker å være tørrskodde på beina;) Her er det nemlig rimelig tørt for tiden....Ifølge Bergens Tidene spøker det allerede for vannmagasinene som skal forsyne byen, og vi blir bedt om å ikke la vannet renne i springen.....

-BT-"Er det tørke i Bergen? De siste 30 dagene har det bare falt 13,3 millimeter nedbør her! Forrige gang vi hadde en 30-dagersperiode med så lite nedbør var i 1996. Totalt har det kommet 13,3 mm eller mindre i løpet av 30 dager kun 123 ganger siden 1956. Dette er med andre ord ekstremvær (eller rettere sagt ekstrem mangel på vær)."

Med oppvekst i Tjølling har jeg vært bortskjemt med soldager, så dette er ikke å forakte;) Uansett er det plaster på såret for alle de grå og regnfulle dagene (med flom) i høst, der vannmagasinene i Bergen gikk over sine vidder, og vi måtte koke eller kjøpe vannet pga fare for giardia.......

Her kommer flere bilder fra den flotte byen, og forhåpentligvis blir noen fristet til å ta turen;)


Bilde nr 1 viser utsikt fra "Løvstakken", og på bilde nr 2 ser dere utsikten fra rommet mitt mot Ulrikstoppen.

Ny i gamet....

På tide å surfe litt?
Med fare for å mislykkes hiver jeg meg på bølgen.....